toqus
Picture Dictionary
English
한국어
Login
Register
🔍
grudge
verb
-
grudge
,
grudging
,
grudges
,
grudged
be
unwilling
to
give
or
allow
(
someone
)
something
;
begrudge
.
•
I
don't
grudge
him
his
good
fortune
.
I
don't
grudge
him
his
good
fortune
.
•
She
grudged
every
moment
spent
on
the
chore
.
She
grudged
every
moment
spent
on
the
chore
.
From
late
Middle
English
grud
ge
,
from
Anglo-Norman
and
Old
French
gru
jche
,
gru
chie
(‘
grudge
,
complaint
’),
from
grudjer
,
gruchier
(‘
to
murmur
,
grunt
,
grudge
’),
of
unknown
origin
.